Hva koster en god samtalestruktur, og hva påvirker prisen?

Når folk spør meg hva samtalestruktur koster, tenker de ofte på kurspris eller utstyr. Min erfaring er at den største posten er tid. En samtale med naturlige overganger mellom temaer krever at du bruker en ettermiddag på å tenke gjennom rekkefølgen før noen setter seg foran kameraet. Den tiden kommer ikke gratis, og den lar seg ikke spare inn uten at det merkes i selve intervjuet.

Jeg pleier å dele regnestykket i tre deler: tiden du bruker før intervjuet, tiden samtalen faktisk varer, og tiden du bruker etterpå på å rydde opp i det som ikke satt. Er den første delen for liten, vokser de to andre. Et intervju uten skisse tar gjerne lengre tid å klippe, og i en direktesending er det ingen som kan klippe for deg.

Det som driver tidsbruken mest, er hvor mange temaer samtalen skal romme. Hvert tema trenger en åpning, noen oppfølgingsspørsmål og en overgang videre. Med tre temaer er skissen overkommelig. Med seks begynner du å tvile på om noen av dem får plass, og da må du velge bort noe, noe som er en kostnad i seg selv.

Jeg anbefaler deltakerne mine å starte med færre temaer enn de tror de trenger. Et tema som får tid til å utvikle seg, gir ofte bedre innhold enn to som bare berøres. Skal du likevel dekke mye, bør du bestemme på forhånd hvilke temaer som kan strykes hvis samtalen drar ut, slik at du slipper å improvisere under press.

• Færre temaer gir dypere svar
• Bestem hva som kan strykes på forhånd
• Hvert tema trenger en egen overgang

En realistisk fordeling av tiden er der mange taper mest. Det er fristende å gi alle temaer like mye plass, men samtaler fungerer sjelden slik. Åpningen trenger gjerne litt ekstra tid fordi gjesten skal falle til ro, og avslutningen trenger en reserve slik at du ikke må haste det siste spørsmålet.

Jeg regner vanligvis med at omtrent en femdel av tiden går til åpning og avslutning til sammen, og at resten fordeles etter hvilke temaer som er viktigst for tilhørerne. Dette er ingen fasit, bare en utgangspunkt som du justerer etter gjesten. En som svarer kort, gir deg rom for flere temaer. En som forteller bredt, krever at du kutter.

En god overgang tar ti sekunder å si og noen minutter å tenke ut. Det er ingen stor investering. Likevel er det overgangene som oftest glipper når tiden er knapp. Resultatet blir en samtale som hopper fra tema til tema uten at lytteren forstår hvorfor, og da mister du både tråden og tilliten.

Den billigste løsningen jeg kjenner, er å skrive én setning per overgang på selve manuset: hva gjesten nettopp har sagt, og hva du vil lede over til. Du bruker den ikke alltid ordrett, men den tvinger deg til å se sammenhengen. Hopper du over dette steget for å spare tid, betaler du vanligvis igjen under selve intervjuet.

• Én setning per overgang er nok
• Knytt overgangen til noe gjesten sa
• Test at rekkefølgen henger sammen

I et opptak kan du stoppe, ta om og justere rekkefølgen etterpå. Det gjør strukturen mindre sårbar, og du kan bruke mindre tid på forarbeidet uten å ta stor risiko. I en direktesending er det motsatt: alt du ikke har tenkt gjennom, må løses i sanntid, og det krever en tydeligere plan og mer reserve i tidsrammen.

Det betyr ikke at video er enkelt. Et opptak som skal klippes ned til en bestemt lengde, trenger også en struktur som tåler å bli kuttet i. Jeg ber derfor deltakerne tenke på hvert tema som en blokk som kan stå alene. Da får du fleksibilitet uansett format, og du slipper å bygge samtalen på nytt hver gang rammene endres.

Det er fullt mulig å gjøre dette billig, men ikke ved å hoppe over forberedelsen. Det som virker, er å gjenbruke en enkel mal: åpning, to til fire temaer, overganger og en avslutning. Du fyller den ut på nytt for hvert intervju, og etter noen runder går det raskt. Malen er verktøyet, ikke en tvangstrøye.

Bruk heller tiden din på å teste skissen høyt for deg selv eller en kollega. Ti minutter med høytlesing avslører ofte at en overgang er for bratt eller at et tema mangler luft. Det er billigere å oppdage det ved skrivebordet enn foran et publikum, og det er den enkleste måten jeg vet å få mer ut av samme arbeidstid.

• Gjenbruk en enkel mal
• Les skissen høyt før intervjuet
• Sett av tid til en reserve i slutten