Samtalestruktur i høstmørket: planlegg overgangene før sendingen

Når høsten kommer, fylles kalenderen. Programmer starter opp igjen, studentprosjekter skal leveres, og mange produserer flere intervjuer på færre dager. Det er akkurat da samtalestrukturen får mest å si. Et intervju uten tydelig skjelett glir lett ut i lengden, og den som sitter bak kameraet merker det først når klokken allerede har tatt igjen deg.

Jeg underviser i samtalestruktur, og det jeg ser oftest i denne årstiden, er at deltakerne forbereder spørsmål, men ikke rekkefølge. De har ti gode spørsmål og ingen tanke om hvilke tre som må med uansett. Struktur handler ikke om å låse samtalen. Den handler om å vite hva du kan gi slipp på når tiden blir knapp, og hva som må stå igjen til slutt.

I disse ukene anbefaler jeg å starte med et enkelt ark: tema, tid og et siste spørsmål. Resten bygger du rundt det.

Mange begynner med spørsmålene og håper at tiden ordner seg. Snu det om. Bestem først hvor lang samtalen er, og del den i blokker. Et intervju på tjue minutter kan for eksempel ha en kort åpning, to eller tre temablokker og en avslutning. Gi hver blokk en ramme i minutter, og skriv den ned.

Det er en realistisk fordeling som teller, ikke en pen en. Hvis det viktigste temaet får fire minutter fordi du er redd for å bruke for lang tid, vil gjesten kjenne at samtalen skraper i overflaten. Gi tyngden til det som bærer intervjuet, og la bakgrunnsstoff få en kort og presis plass tidlig.

Sett også av litt luft. Jeg legger alltid inn ett til to minutter som ikke er tildelt noe, fordi gode svar tar mer tid enn man tror.

• Bestem total tid først, deretter antall blokker
• Gi hovedtemaet mest tid, ikke jevn fordeling
• Sett av litt ufordelt tid som buffer

En god overgang bygger på noe gjesten nettopp har sagt. I stedet for å si «da går vi videre til neste tema» kan du plukke opp et ord eller en tanke og la den lede samtalen over i det nye. Det gjør at lytteren ikke merker skjøten, og at gjesten føler seg hørt fremfor styrt.

Forbered dem likevel på forhånd. For hver overgang skriver jeg én setning som knytter to temaer sammen, og så en reserveversjon hvis samtalen ikke går dit jeg trodde. Det høres omstendelig ut, men det tar få minutter og fjerner den stillheten som oppstår når du leter etter neste spørsmål.

Prøv å si overgangen høyt hjemme. Setninger som ser fine ut på papir, kan høres stive ut i munnen. Tillat deg å forenkle til du låter som deg selv.

Gjester tar av. De svarer på et spørsmål du ikke har stilt ennå, eller de går i dybden på noe du hadde satt av to minutter til. Da hjelper strukturen deg på en annen måte: du vet hvilke blokker som kan krympes og hvilke som må med. Den som har tenkt gjennom dette, kan følge gjesten uten å få panikk.

Jeg markerer derfor spørsmålene mine i tre nivåer: må med, bør med og kan hoppes over. Underveis ser jeg raskt på arket og tar en bevisst avgjørelse. Det gir ro, og gjesten merker at du følger med, ikke at du leser opp en liste.

Husk at en avvikende retning ikke er et problem i seg selv. Det blir et problem bare hvis du mister oversikten over tiden og ender med å stresse gjennom det siste temaet.

• Merk spørsmål som må med, bør med og kan utgå
• Følg gjesten, men sjekk klokken ved hver overgang

Åpningen setter tonen, og avslutningen er det lytteren husker. Bruk derfor tid på begge. En åpning bør være kort og tydelig: hvem er gjesten, og hva skal samtalen handle om. Deretter et første spørsmål som er enkelt å svare på, slik at gjesten kommer i gang uten å måtte forsvare noe.

Avslutningen skal ikke være en etterpåklokskap. Planlegg et siste spørsmål som samler samtalen, og gjerne et som lar gjesten si noe du ikke har spurt om. Jeg liker å spørre om det finnes noe som burde vært sagt, men ikke kom opp. Det gir ofte det mest ærlige svaret i hele intervjuet.

Avsett nok tid til dette. Hvis du må kutte, kutt i midten, ikke i slutten.

Velg et intervju du skal gjennomføre eller har lyst til å øve på. Sett en tidsramme, del den i blokker, og skriv én overgangssetning mellom hver av dem. Marker spørsmålene i tre nivåer, og skriv det siste spørsmålet først, før alt det andre. Gå så gjennom arket én gang og spør deg selv hva som skjer hvis første blokk tar dobbelt så lang tid.

Gjør øvelsen med en venn som svarer litt uforutsigbart. Du vil raskt oppdage hvor planen din er skjør. Det er verdifullt å finne det ut i en øvelse, ikke foran kameraet.

Gjenta øvelsen med ulike intervjulengder. Du får en følelse for hvor mye som faktisk går an å dekke, og hva som bør stå utenfor.

• Skriv det siste spørsmålet før de andre
• Øv med en som svarer uventet
• Test planen med dobbel tid på første blokk