Hva gjør et oppfølgingsspørsmål godt? Svar på det vi får oftest
Deltakerne spør oftest hvordan man følger opp et svar uten å avbryte eller lede gjesten. Her går jeg gjennom svarene vi bruker i kurset, med eksempler fra øvingsarkene.
Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver kullstart dukker det samme spørsmålet opp: hvordan vet jeg hva jeg skal spørre om når gjesten har svart? Forberedelsene ligger på papiret, men samtalen beveger seg alltid litt annerledes enn planlagt. Da kjenner mange på en liten panikk, og noen faller tilbake på neste punkt i listen uten å ha hørt etter.
Svaret mitt er at oppfølgingsspørsmålet ikke er en egen teknikk du henter fram i nødsfall. Det er en konsekvens av å lytte. Gjesten sier noe som er uklart, overraskende eller uforklart, og du ber om mer akkurat der. Det krever at du tillater deg selv å legge manuset til side et øyeblikk.
I høstukene, når mange begynner å forberede intervjuer til jule- og årsoppsummeringer, merker jeg at spørsmålet blir enda mer aktuelt. Da er tiden knapp, og fristelsen til å lese opp ferdige spørsmål er stor.
Lytt etter det som mangler
Et godt utgangspunkt er å lytte etter det gjesten ikke forklarer. Bruker personen et fagord uten å utdype det? Nevner hun en hendelse uten å si når den skjedde? Hopper han over hvorfor et valg ble tatt? Slike hull er naturlige steder å gå inn.
I øvingsarkene våre ber vi deltakerne markere tre slags hull: uklare begreper, manglende årsak og manglende eksempel. Etter noen runder begynner øret å fange dem av seg selv. Du trenger ikke finne på noe smart, bare spørre om det du som tilhører selv ville ha lurt på.
Det er også greit å være stille et sekund eller to etter et svar. Mange gjester fyller stillheten med en utdyping du ellers ikke hadde fått, og du slipper å formulere noe i det hele tatt.
- Uklart begrep: «Hva mener du med det?»
- Manglende årsak: «Hva fikk deg til å velge det?»
- Manglende eksempel: «Kan du ta et konkret tilfelle?»
Hold oppfølgingen åpen
Det vanligste feilgrepet er å pakke inn et ja- eller nei-svar i oppfølgingen. «Var det vanskelig?» gir deg ett ord tilbake. «Hva var vanskeligst i den perioden?» gir deg en historie. Forskjellen er liten i ordvalg, men stor i resultat.
Et annet fall er det ledende spørsmålet, der du legger ordene i munnen på gjesten: «Så du ble vel skuffet?» Gjesten kan si seg enig bare for å være høflig, og da sitter du med en følelse som ikke var hennes. Spør heller hva som skjedde, og la henne velge beskrivelsen.
Vi øver på dette ved å skrive om lukkede oppfølginger til åpne. Det tar ti minutter, og de fleste merker at de ofte allerede lytter riktig, men formulerer for stramt.
Presise spørsmål fremfor brede
«Fortell mer» er et fullt brukbart oppfølgingsspørsmål, men presise spørsmål gir ofte bedre svar. Be om det øyeblikket, den personen eller den avgjørelsen du er nysgjerrig på. «Hva sa hun da du kom inn døra?» er lettere å svare på enn «Hvordan var det?»
Presisjon hjelper også seeren. Et konkret spørsmål viser hva samtalen handler om, og gir gjesten en tydelig oppgave. I et videointervju, der tilskueren ikke kan stoppe deg og spørre selv, er det ekstra verdifullt å få detaljene fram.
Vær likevel på vakt mot å bli så presis at du styrer svaret. Målet er å peke på et sted, ikke å fortelle gjesten hva hun skal finne der.
Når du bør la være å følge opp
Ikke alle tråder skal følges. Hvis gjesten har gitt et fullstendig svar, er et nytt spørsmål bare støy. Det samme gjelder når oppfølgingen vil føre deg langt bort fra temaet, og tiden er begrenset. Da er det bedre å notere tråden og eventuelt komme tilbake til den.
Det finnes også en etisk side. Når en gjest viser at noe er vondt eller privat, har du lov til å la det ligge, selv om det kunne gitt et sterkt klipp. Her henger intervjuspørsmål tett sammen med respekt for deltakeren, som vi tar for oss i egne moduler.
En enkel regel jeg bruker selv: spør deg om oppfølgingen tjener samtalen eller bare din nysgjerrighet. Hvis svaret er det siste, kan den vente til kameraet er av.
Slik øver du på det
Ta et kort opptak eller en tekst med en person som forteller om noe, og stopp etter hvert svar. Skriv ned to mulige oppfølginger før du går videre. Sammenlign dem etterpå: Er de åpne? Peker de på noe konkret? Handler de om det gjesten faktisk sa?
I kurset bruker vi egne øvingsark til dette, sammen med innspilte intervjuer der du kan teste valgene dine mot et ferdig svar. Det er en trygg måte å gjøre feil på, uten at en gjest sitter og venter på deg.
Gjenta øvelsen noen ganger i uken. Etter et par uker merker de fleste at oppfølgingene kommer lettere, og at de bruker mindre tid på å bla i notatene mens gjesten snakker.
- Stopp etter hvert svar og skriv to oppfølginger
- Marker om hver er åpen og konkret
- Test mot eksempelintervjuene i øvingsarkene
Et godt oppfølgingsspørsmål bygger på lytting, ikke på talent. Se etter det som mangler, hold spørsmålet åpent, pek på noe konkret og vit når du skal la være. Øv med korte svar og skriv ned alternativene, så blir det snart en vane. Da kan forberedelsene dine gi deg trygghet i stedet for å binde deg til manuset, og gjesten merker at du faktisk hører etter.
Flere artikler
Slik bygger du en samtale med klare overganger og realistisk tid
En praktisk gjennomgang av hvordan du deler et intervju inn i temaer, lager overganger som føles naturlige og fordeler minuttene slik at samtalen ikke løper fra deg.
Sjekkliste for sitater og respekt før du bestemmer deg for å bruke dem
En praktisk sjekkliste fra instruktør Marte Lunde: hva du bør spørre deg selv om sitatets ordlyd, kontekst og deltakerens rolle før et utsagn går videre i video eller sending.