Sjekkliste for sitater og respekt før du bestemmer deg for å bruke dem

Før du bestemmer deg for å bruke et sitat, går jeg alltid tilbake til kilden. Ikke til notatene dine, ikke til hukommelsen, men til opptaket eller den nedtegnelsen som ble laget mens samtalen pågikk. Det høres selvsagt ut, men det er her de fleste feil oppstår. Et notat kan ha slått sammen to setninger, utelatt et lite ord som snur meningen, eller gjengitt en parafrase som om den var ordrett.

I disse sene høstukene sitter mange og rydder i materiale etter sommerens og høstens intervjuer, og da er det lett å stole på det som ligger øverst i mappen. Sett av tid til å høre gjennom passasjen på nytt, helst med hodetelefoner, og skriv den ned ord for ord. Merk av tidspunktet på opptaket, slik at du kan finne tilbake når noen spør hvor utsagnet kommer fra.

Hvis du ikke har opptak, er det et tegn på at sitatet bør behandles forsiktig. Da er det ærligere å gjengi innholdet med egne ord og si tydelig at det er en omskriving.

• Hør passasjen på nytt, ikke bare les notatet
• Skriv ned ordlyden ord for ord
• Noter tidspunkt på opptaket
• Bruk omskriving når du mangler opptak

Nøyaktighet handler om mer enn å få ordene riktige. Det handler om å la utsagnet være det personen faktisk sa, også når det er litt rotete. Mennesker snakker i halve setninger, sier «eh» og tar seg selv i å formulere noe på nytt. Du kan rydde i slikt, men bare så lenge meningen står urørt. Fjerner du et forbehold, endrer du utsagnet, selv om hvert enkelt ord stemmer.

Jeg anbefaler å spørre seg selv: ville personen kjent seg igjen hvis hun hørte dette lest opp? Hvis svaret er tvilsomt, er sitatet for redigert. Vær særlig oppmerksom på tall, navn og tidsangivelser, som lett glir ut under hurtig nedskriving.

Bruk anførselstegn bare om det som er ordrett. Alt annet hører hjemme i din egen formulering, der du som journalist eller programleder tar ansvaret for tolkningen.

• Ville personen kjent seg igjen?
• Sjekk tall, navn og tidsangivelser særskilt
• Anførselstegn betyr ordrett, ikke nesten

Et sitat uten kontekst kan si det motsatte av det som ble ment. Tenk gjennom hva som ble spurt om rett før svaret kom. Var utsagnet et svar på et ledende spørsmål? Var det sagt med ironi, eller som en innrømmelse i en lengre resonnement der poenget kom først etterpå? Hvis du kutter midt i tanken, bør du vurdere om resten må med.

I direktesendt og videobasert innhold er dette ekstra viktig, fordi tonefall og pauser bærer mening som ikke følger med i en klippet gjengivelse. Et kort klipp kan virke krassere enn hele svaret var.

Jeg pleier å skrive én setning om situasjonen sitatet kommer fra, og så vurdere om publikum trenger den for å forstå. Er svaret ja, tas den med i innledningen eller i teksten under bildet.

• Hva ble spurt om rett før svaret?
• Var utsagnet ironi, forbehold eller innrømmelse?
• Gir klippet et annet inntrykk enn hele svaret?

Respekt for deltakerne begynner før kamera går. Den som stiller opp, bør vite hva samtalen skal brukes til, hvor den publiseres og omtrent hvor lang den blir. Noen sier mer enn de hadde tenkt når de glemmer at opptaket går, og da hviler ansvaret på deg. Spør deg selv om personen forstod at dette var ment for offentligheten.

Er utsagnet personlig, følsomt eller sagt av noen som ikke er vant til mediene, bør du vurdere å forhøre deg på forhånd. Du er ikke forpliktet til å la noen redigere, men et kort «dette tenker jeg å bruke» kan avverge misforståelser og bygge tillit.

Spør også om det er noen tredjepersoner i sitatet som ikke har fått uttale seg. Da kan det være riktig å gi dem anledning, eller å la være å bruke passasjen.

• Visste deltakeren hvor og hvordan samtalen brukes?
• Er utsagnet personlig eller følsomt?
• Omtales noen som ikke har fått svare?

Et godt prøvespørsmål er om sitatet fungerer uten at du forklarer det bort. Hvis du må legge til tre setninger for å redde det, er det kanskje ikke det beste valget. Velg heller utsagn som bærer sin egen mening og som illustrerer noe vesentlig, ikke bare noe som låter slagkraftig.

Vurder også proporsjonene. Er dette det mest representative av det som ble sagt, eller bare det mest dramatiske? Publikum stoler på at utvalget ditt gir et rettferdig bilde, og det tilliten er vanskelig å vinne tilbake når den først er brutt.

Les gjennom det ferdige stykket med øynene til deltakeren. Står det noe der som ville føltes urettferdig, selv om hvert ord er riktig? Da er det verdt å justere før publisering.

• Bærer sitatet sin egen mening?
• Er utvalget representativt, ikke bare dramatisk?
• Les stykket med deltakerens øyne

Når alt annet er gjort, tar jeg en kort sluttkontroll. Jeg leser sitatet høyt, sammenligner det med opptaket én gang til og sjekker at navn, tittel og rolle på avsenderen er riktig stavet og riktig brukt. Små feil her svekker ellers godt arbeid.

Jeg spør også hvem som skal stå for sitatet hvis noen protesterer. Kan jeg forsvare hvert valg jeg har tatt, med opptaket i hånden og en rolig stemme? Hvis ja, er sitatet klart. Hvis jeg nøler, er det som regel et tegn på at noe må strammes inn eller tas ut.

Denne sjekklisten er ikke ment som en byrde, men som en vane. Etter noen runder går den nesten av seg selv, og du bruker mindre tid på å angre og mer tid på å lage gode samtaler.

• Les høyt og sammenlign med opptaket
• Kontroller navn, tittel og rolle
• Kan du forsvare hvert valg?