Slik bygger du en samtale med klare overganger og realistisk tid

Før du setter opp noen rekkefølge, må du kunne si hva intervjuet skal gi lytteren eller seeren. Skriv det i én setning, for eksempel: etter dette skal publikum forstå hvorfor gjesten endret arbeidsmåte. Setningen blir et filter. Alt du vurderer å ta med, må hjelpe målet, ellers hører det hjemme i bakgrunnsmappen og ikke i sendingen.

Når målet står, velger du tre eller fire temaer som sammen bærer det. Flere enn det blir sjelden dekket ordentlig i en vanlig samtale. Jeg ber deltakerne på kurset om å skrive temaene på hver sin lapp og legge dem i den rekkefølgen de selv ville fulgt som tilhører. Ofte oppdager man da at det beste åpningstemaet ikke er det man først tenkte på.

• Formuler målet i én setning
• Velg tre til fire temaer
• Legg resten i forberedelsesmappen

Tid er den delen av strukturen som oftest settes opp for optimistisk. Ta lengden på intervjuet og trekk fra innledning, avslutning og et lite buffer. Resten fordeler du på temaene etter hvor viktige de er, ikke likt. Et intervju på tjue minutter kan for eksempel gi to minutter til åpning, tre temaer på fem til seks minutter hver og to minutter til avslutning.

Legg gjerne inn en reserve på rundt ti prosent. Gjester tenker høyt, tar omveier og forteller historier som er verdt å la stå. Uten buffer må du kutte hardt i siste tema, og det er ofte der det mest interessante ligger. Skriv minuttallene ved siden av hvert tema, slik at du ser med et blikk om du ligger foran eller etter.

• Trekk fra åpning, avslutning og buffer først
• Gi viktige temaer mer tid enn de enkle
• Skriv minuttall ved hvert tema

En god overgang henter noe fra det gjesten nettopp sa og bruker det som bro til neste tema. Hvis gjesten snakker om press før frister, kan du gå videre til hvordan arbeidsdagen er organisert. Broen er et ord eller en tanke som begge temaene deler. Finn den på forhånd for hvert tema, men vær beredt på å bytte den ut hvis svaret går en annen vei.

Unngå overganger som bare kunngjør bytte, som «da går vi over til noe annet». De bryter flyten og får samtalen til å lyde som et skjema. Skriv heller én setning per overgang i marginen av manuset, og les dem høyt for deg selv. Hvis en setning høres stiv ut når du sier den, vil den høres stiv ut i sendingen også.

• Finn et felles ord eller en tanke mellom temaene
• Skriv overgangen som én setning
• Les den høyt før opptak

Mange legger det vanskeligste spørsmålet sist, men da risikerer du at tiden er brukt opp. Plasser det heller i andre tredjedel, når gjesten har varmet opp og du har bygget tillit, men fortsatt har tid til oppfølging. Åpningen bør være et spørsmål gjesten kan svare på med glede og uten å forsvare seg.

Under hvert tema holder det med ett hovedspørsmål og to mulige oppfølginger. Resten av spørsmålene er reserve. Et manus med tretti spørsmål gir deg falsk trygghet og får deg til å lese i stedet for å lytte. Merk hvilke spørsmål som må med og hvilke som kan strykes hvis tiden presser, så slipper du å avgjøre det i stressede sekunder.

• Åpne med et spørsmål gjesten mestrer
• Legg det vanskeligste i andre tredjedel
• Ett hovedspørsmål og to oppfølginger per tema

Strukturen er et rekkverk og ikke en skinnegang. Hvis gjesten av seg selv kommer inn på tema tre mens dere er i tema én, følg med, og kryss av underveis. Det viktigste er at alle temaene du har lovet publikum blir dekket, ikke at de kommer i nøyaktig den rekkefølgen du planla.

Hold et øye med klokken, men la den ikke styre blikket. Jeg legger en liten klokke utenfor kameravinkelen og sjekker den ved hver overgang, ikke mellom hver setning. Da blir tiden et kontrollpunkt og ikke en plage. Hvis du ligger mer enn to minutter bak ved midtveis, stryk en oppfølging i stedet for å jage gjesten.

• Kryss av temaer underveis, ikke rekkefølgen
• Sjekk klokken ved overganger
• Stryk oppfølginger hvis du ligger bak

De siste minuttene fortjener egen planlegging. Et godt avslutningsspørsmål ser fremover eller samler tråden, for eksempel hva gjesten skulle ønske flere visste om temaet. Unngå å stille et helt nytt tema når tiden går mot slutten, for det blir sjelden besvart godt.

Gi gjesten et signal før siste spørsmål, slik at det ikke kommer brått på. Takk konkret for noe gjesten har bidratt med, ikke bare generelt. Etter opptaket kan du skrive ned hvor tiden faktisk gikk, og sammenligne med planen. Etter noen intervjuer ser du et mønster i hvor du pleier å over- eller undervurdere tiden.

• Bruk et samlende eller fremoverskuende spørsmål
• Varsle gjesten før siste spørsmål
• Noter hvor tiden faktisk gikk