
Nytt i kurset: slik bygger du overganger og fordeler tiden i samtalen
Modulen om samtalestruktur er ny i kursplanen. Her går jeg gjennom hva den inneholder, hvilke øvelser du får, og hvordan du kan planlegge et intervju med realistisk tidsbruk.
Hva modulen om samtalestruktur handler om
Samtalestruktur er modulen for deg som har gode spørsmål, men opplever at intervjuet likevel faller fra hverandre midt i. Gjesten hopper mellom temaer, du mister oversikten, og plutselig er tiden nesten brukt opp før du har kommet til det viktigste. I modulen bygger vi en samtale fra grunnen av, slik at den har en tydelig begynnelse, en midtdel med naturlige overganger og en avslutning som ikke haster.
Jeg underviser i etikk og sitater, men strukturen henger tett sammen med det arbeidet. Et intervju som er godt planlagt, gir gjesten rom til å utdype, og det gjør det lettere å gjengi det som ble sagt med riktig sammenheng. Henrik Solberg har lagt opp selve modulen, og jeg har lest gjennom øvelsene med tanke på hvordan deltakere og utsagn behandles underveis.
Modulen bygger på det du allerede har lært om forberedelser og åpne spørsmål. Du trenger ikke tidligere erfaring fra studio, men det er en fordel å ha gjort minst ett intervju, gjerne bare for deg selv eller med en venn, slik at du har noe konkret å sammenligne med.
- Rettet mot journalister, programledere, studenter og innholdsprodusenter
- Bygger på modulene om forberedelser og intervjuspørsmål
- Inneholder øvingsark og eksempelintervjuer å øve med
Fra åpning til avslutning: tre deler i samtalen
Vi deler samtalen i tre deler. Åpningen skal gjøre gjesten trygg og gi lytteren eller seeren et tydelig bilde av hva samtalen handler om. Her bruker du ofte et enkelt, åpent spørsmål som gjesten kan svare på uten å tenke seg om i lang tid. Det er ikke stedet for det mest krevende spørsmålet.
Midtdelen er der det meste av innholdet ligger. Her velger du to til fire hovedtemaer, ikke flere, og bestemmer rekkefølgen på forhånd. Modulen viser hvordan du kan ordne temaene slik at ett svar peker mot neste, i stedet for at du må bryte inn med en helt ny retning.
Avslutningen er den delen mange glemmer å planlegge. Et klart avslutningsspørsmål gir gjesten anledning til å si noe som ikke kom frem, og det gir deg en naturlig måte å runde av på. I øvingsarkene skriver du ned avslutningsspørsmålet først, slik at du alltid vet hvor samtalen skal ende.
- Åpning: trygghet og tydelig rammer
- Midtdel: to til fire hovedtemaer i bevisst rekkefølge
- Avslutning: ett spørsmål som gir gjesten siste ord
Overganger som ikke merkes
En god overgang høres ikke ut som en overgang. Den tar utgangspunkt i noe gjesten nettopp har sagt, og leder samtalen videre uten at det kjennes som et nytt tema fra et manus. I modulen øver du på å hente ut ett ord eller en tanke fra svaret og bruke den som bro til neste spørsmål.
Noen ganger lar ikke temaene seg knytte sammen på den måten. Da er det bedre å si det åpent, for eksempel at du gjerne vil gå over til noe annet. Det er mer ærlig enn en konstruert kobling, og gjesten forstår hva som skjer. Dette er også et spørsmål om respekt for den som sitter overfor deg.
Øvingsarkene har en egen kolonne der du skriver inn mulige broer mellom temaene dine. Det tar ti minutter å fylle ut, og det gjør stor forskjell når du sitter i selve samtalen og trenger en vei videre uten å lete.
- Bruk gjestens egne ord som bro
- Si fra åpent når du bytter tema
- Skriv broer inn i arket på forhånd
Realistisk tidsfordeling
Tid er den vanligste grunnen til at et intervju blir skjevt. Første tema får for mye plass, og det siste blir presset inn på de siste minuttene. Modulen lærer deg å sette opp en enkel tidsplan der hvert tema får en omtrentlig ramme, og der du har noen minutter i reserve.
Vi regner ikke med at tiden går etter planen. Gjesten kan ha mer å si om det andre temaet enn du forventet. Da må du kunne bestemme deg raskt for hva som kan kortes ned eller strykes. Derfor markerer du i planen hvilke spørsmål som er nødvendige og hvilke som er valgfrie.
For direktesendte intervjuer er dette ekstra viktig, siden sendetiden ikke kan strekkes. Selve direkteintervjuet har sin egen modul, men grunnlaget legges her, med en tidsplan du kan lese med et raskt blikk.
- Sett en ramme per tema og behold en liten reserve
- Merk spørsmål som må med og spørsmål som kan strykes
Øvelser og eksempelintervjuer i modulen
Modulen består av korte leksjoner, øvingsark og fiktive eksempelintervjuer som du kan lese eller se gjennom og analysere. I hvert eksempel er strukturen merket av, slik at du kan se hvor åpningen slutter, hvor overgangene kommer og hvordan tiden faktisk ble brukt.
Du skriver selv en samtaleplan for et intervju du ønsker å gjennomføre, enten det er til et prosjekt, en podkast eller en studieoppgave. Planen inneholder temaer, rekkefølge, broer, tidsrammer og avslutningsspørsmål. Deretter sammenligner du den med eksemplene og justerer.
Det er ingen innlevering som vurderes av oss, og modulen gir ikke noe formelt bevis. Utbyttet er en plan du kan bruke, og en tryggere måte å tenke på når du sitter overfor en gjest.
Hva du sitter igjen med
Realistisk sett lærer du å planlegge et intervju slik at det henger sammen, og å lese situasjonen når det avviker fra planen. Du lærer ikke å gjøre samtalen fullstendig forutsigbar, og det er heller ikke målet. En god struktur er et skjelett som gir deg frihet til å lytte.
Mange deltakere forteller at det vanskeligste er å la være å legge inn for mange temaer. Modulen øver deg i å velge bort, og det er ofte det som gir de beste samtalene. Færre temaer gir mer dybde og mer ro.
Hvis du vil ha hjelp med din egen samtaleplan, kan du lese mer om de betalte tilbudene våre på prisene-siden og sende oss en forespørsel via kontaktskjemaet.
Samtalestruktur handler om å gi intervjuet en form som tåler avbrudd, avstikkere og knapp tid. Med tre tydelige deler, overganger som bygger på gjestens egne svar og en tidsplan med reserve står du friere i selve samtalen. Modulen gir deg øvingsark og eksempler å arbeide med i ditt eget tempo, og målet er en plan du faktisk bruker neste gang du sitter overfor en gjest.
Flere artikler
Én stor mappe eller ett ark: to måter å forberede et intervju på
Vi sammenligner den brede forberedelsesmappen med det korte ett-arks-oppsettet, og forklarer hvilken av dem som tåler studio, tidspress og nerver best, og når du bør velge den andre.
Hva gjør et oppfølgingsspørsmål godt? Svar på det vi får oftest
Deltakerne spør oftest hvordan man følger opp et svar uten å avbryte eller lede gjesten. Her går jeg gjennom svarene vi bruker i kurset, med eksempler fra øvingsarkene.