Én stor mappe eller ett ark: to måter å forberede et intervju på
Vi sammenligner den brede forberedelsesmappen med det korte ett-arks-oppsettet, og forklarer hvilken av dem som tåler studio, tidspress og nerver best, og når du bør velge den andre.
To måter å gå inn i studio på
Når jeg underviser i forberedelser og research, ser jeg to tydelige skoler blant deltakerne. Den første samler alt: bakgrunnsartikler, tidligere intervjuer med gjesten, tallmateriale, egne notater og en lang liste med spørsmål. Den andre koker alt ned til ett ark med temaene, tre til fem hovedspørsmål og noen nøkkeldata. Begge valgene kan fungere, men de gir svært ulike opplevelser når lyset går på og kameraet står klart.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to oppleggene på det som faktisk avgjør om forberedelsen hjelper deg: hvor raskt du finner det du trenger, hvor godt du lytter til gjesten, og hvor trygg du er på at fakta og sitater stemmer. Jeg lander på en anbefaling til slutt, og den er ikke at den ene er riktig for alle.
Sammenligningen bygger på hva deltakere i kurset har fortalt etter øvelsene, og på hvordan jeg selv har jobbet. Den er altså praktisk og ikke vitenskapelig, men mønstrene går igjen fra gang til gang.
Den brede mappen: styrker og svakheter
Den brede mappen gir størst trygghet i forkant. Du har lest deg opp, du har kildene samlet, og du kan svare på det som dukker opp underveis. Kontrollerer du sitater og tall mot originalen, ligger det nesten alltid i mappen. For temaer med mange faktaopplysninger, som en sak med tall og datoer, er det en reell fordel.
Svakheten er at mappen lett blir en bremse i selve samtalen. Blar du etter et notat mens gjesten snakker, slutter du å lytte, og den neste oppfølgingen blir svakere enn den kunne vært. Mange fyller også mappen med spørsmål de føler seg forpliktet til å stille, og da blir intervjuet en avkrysningsliste. Mappen kan også gi en falsk følelse av å være ferdig, fordi mengden minner om kontroll.
- Styrke: lett å kontrollere fakta og sitater underveis
- Styrke: gir ro før opptak for mange temaer
- Svakhet: fristelsen til å bla i stedet for å lytte
- Svakhet: for mange ferdige spørsmål låser samtalen
Ett-arks-oppsettet: styrker og svakheter
Ett ark tvinger deg til å bestemme hva samtalen egentlig handler om. Du må velge temaene, rekkefølgen og de få spørsmålene som bærer intervjuet. I studio er arket synlig med et enkelt blikk, og øynene dine kan holde seg på gjesten. Det passer spesielt godt i direktesendinger, der tiden er knapp og du ikke har rom for å lete.
Risikoen er at du mangler noe når gjesten tar en uventet retning. Har du bare skrevet stikkord, kan en påstand stå uimotsagt fordi du ikke husker hva som faktisk er dokumentert. Arket fungerer bare når research ligger bak det. Det er et utdrag av arbeidet, ikke en erstatning for det, og det er her mange blir skuffet første gang de prøver metoden.
Sammenlignet på det som teller i studio
Ser vi på tilgjengelighet, vinner arket: alt du trenger ligger synlig på én side. Ser vi på dybde, vinner mappen, men bare hvis du har den lett tilgjengelig. På lytting er arket tydelig bedre, fordi det frigjør oppmerksomhet. På nøyaktighet er mappen bedre, så lenge du faktisk slår opp.
Det interessante er at de to ikke utelukker hverandre. De deltakerne som gjør det best, har gjort grundig research i en mappe, men går inn i studio med arket. Mappen blir et oppslagsverk de bruker før og etter opptak, ikke under. Da får du dybden fra den ene og rolig nærvær fra den andre.
- Tilgjengelighet i studio: arket
- Faktadybde: mappen
- Lytting og oppfølging: arket
- Kontroll av sitater: mappen
Anbefaling: bygg mappen, ta med arket
Min anbefaling er å gjøre researchen bred og forberedelsen smal. Samle bakgrunn, gjest og tema i en mappe, og merk de tre til fem opplysningene du ikke kan tillate deg å ta feil av, med kilde. Skriv så ett ark: temaene i rekkefølge, hovedspørsmålene, og en linje med de viktigste fakta og eventuelle sitater du vil gjengi nøyaktig.
Er du ny i rollen eller intervjuer om et faglig tungt tema, ta gjerne mappen med i studio, men legg arket øverst og bruk mappen bare ved behov. Er du erfaren og tidsrammen er stram, som i en direktesending, kan arket stå alene, forutsatt at research er gjort. Slik beholder du både tryggheten og evnen til å lytte.
Slik øver du overgangen fra mappe til ark
Jeg ber deltakerne gjøre øvelsen i tre trinn. Først leser de gjennom alt materialet og markerer det som er nødvendig å vite. Deretter skriver de arket fra hukommelsen, uten å se i mappen, og sjekker etterpå hva de glemte. Til slutt øver de et kort intervju der de bare ser på arket, og lar en medelev stille uventede svar.
Det som oftest avdekkes, er at man har skrevet for mange spørsmål og for få temaer. Kutt spørsmål til du står igjen med dem som åpner samtalen, og la oppfølgingene komme av det gjesten faktisk sier. Gjenta øvelsen med et nytt tema, så merker du raskt at arket blir kortere og skarpere for hver runde.
- Les og marker det nødvendige
- Skriv arket uten å se i mappen
- Øv med bare arket synlig
Valget mellom mappe og ark er egentlig et spørsmål om når hvert av dem gjør nytte for seg. Mappen er for arbeidet før opptak, arket er for samtalen selv. Gjør du begge deler, med research bak og ro foran, er du bedre rustet for både uventede svar og knapp tid. Prøv det på ditt neste intervju og se hva du faktisk bruker.
Flere artikler
Slik bygger du en samtale med klare overganger og realistisk tid
En praktisk gjennomgang av hvordan du deler et intervju inn i temaer, lager overganger som føles naturlige og fordeler minuttene slik at samtalen ikke løper fra deg.
Hva gjør et oppfølgingsspørsmål godt? Svar på det vi får oftest
Deltakerne spør oftest hvordan man følger opp et svar uten å avbryte eller lede gjesten. Her går jeg gjennom svarene vi bruker i kurset, med eksempler fra øvingsarkene.
Hva koster en god samtalestruktur, og hva påvirker prisen?
En gjennomgang av hva det koster i tid, penger og oppmerksomhet å bygge en samtale med gode overganger, og hvilke valg som gjør at regnestykket blir større eller mindre.