Fem feil i forberedelsene som svekker intervjuet, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at researchen slutter etter de tre første søketreffene. Man leser gjestens egen presentasjon, en gammel omtale og kanskje en profil, og føler seg ferdig. Resultatet er spørsmål som gjesten har besvart hundre ganger, og et intervju som låter som alle de andre.

Start heller med å spørre hva du faktisk trenger å forstå for at samtalen skal bli god. Det kan være fagbegreper, en tidslinje over viktige hendelser eller hva gjesten selv har sagt offentlig om temaet over tid. Se etter spenninger og endringer, ikke bare fakta. Hvis gjesten har skiftet standpunkt, er det ofte der den beste samtalen ligger.

Sett av en fast tidsramme til research, og skriv ned hva du lærte, ikke bare hva du fant. Én side med egne notater er mer verdt enn tjue åpne faner.

• Les minst én kilde som er uenig med gjesten
• Skriv ned tre ting du ikke forstår ennå
• Noter hvor hver opplysning kommer fra

Når research samles i ett langt dokument, blir det fort uklart hva som er sikkert og hva som bare er noe noen har påstått. Under et direktesendt intervju er det ikke tid til å lete etter ut hva du egentlig kunne stå inne for. Da ender man med å gjengi usikre påstander som om de var etablerte.

Del notatene i tre grupper: det som er dokumentert, det som er gjesten eller andres vurderinger, og det som du ikke har fått bekreftet. Bruk gjerne tre farger eller tre overskrifter. Når du så formulerer et spørsmål, vet du hvilket grunnlag det står på, og du kan velge ord deretter.

Dette er også en respektsak. En gjest fortjener at spørsmålene bygger på noe som kan etterprøves, og at tolkninger presenteres som tolkninger.

Mange lager en grundig mappe på førti sider og tar den aldri frem under samtalen. Når lyset er på og gjesten sitter overfor deg, har du ikke tid til å bla. Mappen må være bygget for bruk, ikke for å dokumentere at du har jobbet.

Lag en førstesidesversjon på én side som du kan se med et blikk: gjestens navn og tittel uttalt riktig, tre hovedtemaer, de to–tre spørsmålene du ikke kan gå fra intervjuet uten å ha stilt, og tidsrammen. Resten legger du bak som oppslagsdel, ordnet etter tema.

Prøv den på forhånd. Sitt med mappen i fem minutter og se om du finner et bestemt tall eller et sitat på under ti sekunder. Hvis ikke, er den for tung.

• Én side med det viktigste foran
• Oppslagsdel sortert etter tema, ikke etter kilde
• Tidsrammen skrevet øverst

Research handler ikke bare om temaet, men om hvem du skal snakke med. Gjester som blir overrasket av spørsmål om noe de ikke ante at du kjente til, eller som merker at du ikke har satt deg inn i arbeidet deres, trekker seg ofte inn i korte svar. Det motsatte skjer når de merker at du har gjort hjemmearbeidet.

Ta kontakt i forkant og avklar det praktiske: hvor lenge samtalen varer, om det er temaer de helst ikke vil ta, og hvordan navn og titler skal uttales. Dette svekker ikke intervjuet, det gjør gjesten tryggere og samtalen åpnere.

Husk også at du kan være godt forberedt uten å bruke alt du vet. Å vise at du kjenner saken er noe annet enn å imponere med detaljer.

Når man har brukt mye tid på research, er det fristende å få bruk for alt. Spørsmålene blir lange, fulle av forutsetninger, og gjesten må først rette på tre ting før hun kan svare. Samtalen blir et forhør om det du har lest, ikke en utforskning av det gjesten kan.

La research gi deg trygghet, ikke manus. Velg ut det som åpner samtalen og la resten ligge i mappen som beredskap. Et godt spørsmål er kort og peker mot noe gjesten har å fortelle. Detaljene trekker du frem først når samtalen trenger dem, for eksempel for å følge opp et svar.

Mot slutten av forberedelsene kan du stryke en tredjedel av det du hadde planlagt å ta med. Det som overlever, er som regel det som betyr noe.

• Korte spørsmål uten innebygde påstander
• Detaljer spares til oppfølging

Nå i senhøsten, når mange sitter med mørke ettermiddager og tid til å planlegge, er det en god anledning til å gå gjennom egne rutiner. Ta et intervju du har gjort nylig og se på forberedelsene i etterkant: hva brukte du, og hva lå urørt?

Lag en enkel sjekkliste av det du lærer. Den bør være din egen, tilpasset den typen intervjuer du gjør, enten det er video, radio eller direktesendt. Etter noen runder vil du se hvilke feil du gjentar, og de er som regel de samme.

Be gjerne en kollega lese forberedelsesarket ditt før du går i studio. Spørsmålet hun stiller om det som er uklart, er ofte det publikum også ville stilt.