Vanlige feil i intervjuspørsmål og hvordan du unngår dem

Den feilen jeg møter oftest hos deltakere på kurset, er det lukkede spørsmålet. «Var det en vanskelig beslutning?» gir gjesten tre alternativer: ja, nei eller litt. Du sitter igjen med et kort svar og må finne på et nytt spørsmål med en gang, mens sendetiden tikker.

Løsningen er sjelden mer avansert enn å bytte første ord. Start heller med «hvordan», «hva» eller «fortell om». «Hvordan landet du på den beslutningen?» inviterer til en forklaring, og forklaringer gir deg materiale å følge opp.

Noen ganger er et lukket spørsmål likevel riktig, for eksempel når du vil ha en tydelig bekreftelse for sendingens skyld. Da stiller du det bevisst og følger straks opp med et åpent. Feilen oppstår først når det lukkede spørsmålet kommer av gammel vane, ikke av valg.

• Bytt «er det» og «har du» med «hvordan» og «hva»
• Bruk «fortell om» når du vil ha en hel forklaring
• Bruk lukkede spørsmål bare når du trenger en klar bekreftelse

Dobbeltspørsmål låter ofte grundige på papiret: «Hva var bakgrunnen for prosjektet, og hvordan reagerte folk i bygda?» Under en samtale husker gjesten som regel bare den siste delen, eller velger den delen som er enklest å svare på. Den andre blir borte uten at noen merker det.

Skriv spørsmålene dine ett om gangen, med full stopp mellom dem. Har du to ting du vil vite, lager du to linjer i arket og lar den første få sitt svar først. Det virker kanskje tregt, men samtalen får ro og hver tråd blir faktisk fulgt opp.

På øvingsarkene våre ber vi deltakerne lese spørsmålene høyt. Hører du et «og» midt i, er det nesten alltid et dobbeltspørsmål. Det er en enkel test, og den fanger overraskende mange.

Mange vil vise at de har gjort leksa, og pakker spørsmålet inn i tre setninger bakgrunn. Resultatet er at gjesten mister tråden, og at du selv snakker mer enn den du intervjuer. Hold innledningen til én setning, og la selve spørsmålet være det siste gjesten hører.

Ledende spørsmål er en nær slektning. «Du må vel innrømme at planen var dårlig forberedt?» legger svaret i munnen på gjesten og gjør samtalen til en forhandling. Et mer balansert alternativ er «Hva ville du gjort annerledes i forberedelsene?», som åpner for samme tema uten å dytte.

Test spørsmålet ved å spørre deg selv om en gjest med motsatt syn ville følt seg rettferdig behandlet av formuleringen. Hvis ikke, skriv det om før opptaket.

• Maks én setning bakgrunn før selve spørsmålet
• Fjern ord som «jo», «vel» og «innrøm» fra formuleringene

Et ferdig spørsmålsark er et godt verktøy, men også en felle. Når blikket er på neste linje, går du glipp av det gjesten faktisk sier, og de beste oppfølgingene forsvinner. Jeg har sett intervjuere stille et spørsmål som gjesten nettopp har besvart, bare fordi det stod på arket.

Legg inn rom i arket. La et par linjer stå tomme mellom hvert tema, og skriv hjelpeord for oppfølging: «hva mener du med», «kan du gi et eksempel», «hvordan så det ut». Da har du verktøy klare uten å måtte planlegge hva gjesten skal si.

Lytt særlig etter ord gjesten bruker med ekstra trykk eller som hen gjentar. De peker ofte rett på det som betyr mest, og et kort «fortell mer om det» er da bedre enn ethvert forberedt spørsmål.

• Ha tomme linjer mellom temaene i arket
• Skriv oppfølgingsord, ikke ferdige oppfølgingsspørsmål

Mange intervjuer ender med «Er det noe mer du vil legge til?» Det er ikke feil, men det blir ofte et tomt «nei, jeg tror ikke det». Spørsmålet gir gjesten ingen retning, og samtalen dør ut i stedet for å lande.

Prøv et avslutningsspørsmål som peker framover eller samler tråden: «Hva håper du folk tar med seg etter dette?» eller «Hva er den ene tingen du ville at vi hadde snakket mer om?» Begge gir gjesten en reell mulighet, og svaret blir ofte det mest brukbare i hele opptaket.

Avslutningen bør også forberedes skriftlig, helst med to alternativer, siden første forslag av og med blir brukt opp underveis. Husk også å si takk og tydelig at intervjuet er over, særlig i direktesendt tv der kameraet kan stå på lenger enn du tror.

• Forbered to avslutningsspørsmål, ikke ett
• Spør etter det som mangler, ikke etter «noe mer»

Det mest effektive er å ta opp en kort øvelse, ti minutter er nok, og høre den igjen med arket foran deg. Marker hver gang du stiller et lukket spørsmål, et dobbeltspørsmål eller snakker lenge før spørsmålet. De fleste finner et tydelig mønster allerede etter første gjennomhør.

Skriv så om de verste spørsmålene og ta opp samme tema på nytt. Forskjellen er ofte tydelig: svarene blir lengre, samtalen får flyt og du har mer å følge opp. Gjenta øvelsen med en ny gjest om du kan, for da må du faktisk lytte.

I kurset bruker vi egne øvingsark der du fyller inn spørsmål og krysser av for feiltype etter innspillingen. Det er enkelt, men det gjør at du vet hva du skal rette neste gang.

• Ta opp ti minutter og lytt med arket foran deg
• Marker feiltypene og skriv om de tre verste spørsmålene